Den
franske sosiologen og antikapitalisten Pierre Bourdieu døde
av kreft onsdag, 71 år gammel. Med ham forsvinner en viktig
intellektuell kritiker, en av verdens fremste tenkere, som har satt
sitt tydelige preg på samfunnsdebatten i Frankrike og verden
for øvrig i mange år.
et jeg forsvarer er muligheten og nødvendigheten av en intellektuell
kritiker. Det finnes ikke noe effektivt demokrati uten en kritisk
motvekt. Den intellektuelle utgjør en slik motvekt, og en av
de fremste, sa Bourdieu til avisa Le Monde i 1972. Og han har i sannhet
levd opp til sitt ord. Og det med en enestående spennvidde,
innen områder som sosiologi, kultur, litteratur, offentlig sektor,
sosial misere, media og mannsdominasjon. Hvert av Bourdieus foredrag
eller artikler var en pamflett. Han var aldri likegyldig til noe.
«Han
satte søkelys på samfunnet. Han hadde også
den pedagogikken som gjorde det mulig for folk å sette seg i
bevegelse,» sa antiglobaliseringshelten José Bové
i går, mens president Jacques Chirac mente Frankrike med Bourdieu
mistet en av sine fremste og mest kjente intellektuelle i verden.
Og Frankrike vet hva det vil si å ha en så betydelig intellektuell
som hever sin røst når noe er galt. Jean Paul Sartre
var i sin tid en hel revolusjon i seg selv. Etter hans død
har ingen kunnet måle seg i dimensjon med ham. Bortsett fra
Bourdieu.
Pierre
Bourdieu var opprinnelig filosof. Han begynte sin karriere i Alger.
Det var der han forfattet sine første bøker, især
«Arvingene» i 1964 om studentene og utdanningssystemet.
Etter hvert gikk han mer og mer over til sosiologi, og etter å
ha vært direktør for sosiologihøyskolen han skapte
ble han i 1981 valgt inn i det prestisjefylte Collhge de France. Han
la aldri skjul på sitt politiske engasjement, som da han holdt
med de streikende mot daværende statsminister Alain Juppé
i 1995. Han brukte sine siste krefter på å bekjempe nyliberalismen
i alle former, og advarte mot de store mediegruppene og globaliseringen.
Det
som var viktigst for Bourdieu var hans sterke tro på menneskets
frihet. Han hadde en annen måte å tenke på,
utvikle teorier med nytt verktøy. Den store auraen han hadde
i utlandet viser hvor særegen han var. Hans bortgang vil skape
et stort tomrom. At han ble kritisert for å ha en liten klikk
av opphissere rundt seg på slutten av livet kan ikke ta bort
verdien av det han tar tilført sosiologien og alle de andre
områdene han ivret for.
|