|
Den franske
sosiologen og aktivisten Pierre Bourdieu er død. Den kreftsyke
Bourdieu, som ble 71 år, døde onsdag 23. januar i Paris.
 jennom
kampen mot de negative sidene av globaliseringen ble Bourdieu kjent
for publikum langt utenfor universitetene de siste ti årene
av sitt liv. Kampen mot politisk undertrykking var en viktig drivkraft
hele livet. Men det er som teoretisk nyskapende innen fransk sosiologi
han først fikk et stort navn.
Født på landsbygda
Pierre Bourdieu ble født 1. august 1930 på landsbygda
ved foten av Pyreneene i Sør-Frankrike. Faren var bonde og
postbud. Sønnen viste seg å være en usedvanlig
begavet student, han kom inn ved eliteskolen og inngangsporten til
fransk akademisk liv, École Normale Supérieur i Paris,
hvor han studerte filosofi og sosiologi.
Bourdieu har beskrevet møtet med Ecole Normale som et sjokk
som preget hele hans akademiske liv. Fordi han ikke var født
inn i den eliten han møtte i Paris, ble Bourdieu, i likhet
med ungdomsvennen Jacques Derrida, en outsider i fransk høyborgerlig
offentlighet. Og han gjorde på sett og vis denne fremmedheten
til et studieobjekt i sine sosiologiske arbeider.
Sjokket i møte med eliten
Etter eksamen reiste han til Algerie og var lærer ved universitetet
i Alger et par år før han kom tilbake til Paris og steg
i gradene til han ble professor ved College de France fra 1982. Han
publiserte over 20 bøker, og flere av dem er tilgjengelig på
norsk. Blant de viktigste er "Distinksjonen" (1979, norsk utg. 1995),
der han gjennom et enormt kartleggingsarbeid med dybdeintervjuer og
statistikk forsøker å si noe vitenskapelig om smak.
Han finner sammenhenger mellom sosial klasse og smak/preferanser innen
alt fra musikk og bøker til klær og mat. Smaken er ikke
individuell (slik mange av intervjuobjektene sier), men sosial. "Den
gode smaken", slik Bourdieu møtte den i Paris på 1950-tallet,
er basert på utestengingen av alt som kan oppfattes som folkelig,
kroppslig og sentimentalt.
Symbolsk makt
Pierre Bourdieus arbeider er enormt innflytelsesrike, ikke bare innenfor
sosiologien, men også innen humanistiske vitenskaper. De fleste
studenter etter midten av 1980-tallet, har støtt på Bourdieus
begreper om symbolsk og kulturell makt og kapital.
Selv møtte jeg ham på jobb sammen med Mari Lending for
Kritikertorget i NRK P2, i Strasbourg på midten av 1990-tallet.
Da var han i gang med å starte det internasjonale forfatterparlamentet,
som blant annet er opphavet til frie byer for forfulgte forfattere,
noe Stavanger var først ute med å etablere i Norge.
Politisk aktivist
Bourdieu var en meget intens og lavmælt mann, som opptrådte
med sterk og likevel tilbaketrukken selvsikkerhet i en velregissert
halvannentimes direktesendt TV-debatt med blant andre Salman Rushdie
og Susan Sontag i Artes-kanalen.
Senere var Bourdieu med på å grunnlegge Attac-bevegelsen
i Frankrike. De siste årene har en strøm av debattbøker,
blant annet om konsekvensene av globaliseringen og utviklingen av
massemediene, kommet fra Bourdieus hånd.
|
